TILBAKE
BILLEDVEV OG DET KUNSTNERISKE UTTRYKKET
av Randi Nygaard Lium
Flere av våre fremste kunstnere er billedvevere, og faget har tradisjoner tilbake til middelalderen. I dag er billedveven fortsatt like aktuell – en uttrykksform som står for fornyelse og ivaretakelse av en stolt og bæredyktig tradisjon.
 I billedveven kan vi uttrykke oss fargemessig på en helt annen måte enn for eksempel i maleriet. Med kombinasjon av matte og blanke garn, papirtråd, fiber, ulike teknikker og strukturer skapes spennende, ja gjerne, intense stofflige overflater. Vevens iboende plastiske og tredimensjonale muligheter kan danne utgangspunkt for relieffbaserte uttrykk som utfordrer vevens tradisjonelle todimensjonale flate.
«Billedveven er sanselig og følsom.»
«Kunstnerne er standhaftige og seige.»
Den nye tekstilkunsten har røtter i folkekunsten. Den dekorative kraften knyttes til rike fargesammensetninger og fabulerende ornamentikk. Håndverk, teknikk og materiale har dannet en forutsetning for uttrykket. Tekstilene var som regel bundet til en bruksfunksjon, noe som ikke hindret selvstendig estetisk sans og evne til uttrykkskraft hos utøveren.
Materialet er budskapet
Den nye billedveven i Norge (siden 1960-årene) har utviklet seg omkring prinsippet om at de tekstile materialene i seg selv har en kunstnerisk verdi. En tråd, en struktur eller et mønster er i seg selv uttrykksbærende og kan danne utgangspunkt for monumentale kunstverk. Disse tankene var i pakt med nye ideer innenfor internasjonal samtidskunst på denne tiden. Vi ser det samme innenfor maleri, collage og skulptur der materialdyrkelsen sto i sentrum. Tekstilkunsten representerte avantgarde internasjonalt på 1960-tallet der de nye strømningene kom fra Øst-Europa med Polen som et kraftsentrum. Polske Magdalena Abakanowicz ble verdensberømt på internasjonale biennaler, blant annet i Lausanne og Sao Paulo.
Hvem skal tegne billedteppets motiv?
Tidligere var billedveven (gobelin) knyttet til det å veve et motiv som en maler eller en annen billedkunstner hadde utformet. Unge tekstilkunstnerne som fikk sin utdanning i 1960, -70 og -80-årene gjorde kraftig opprør mot denne tankegangen. De ville selv utforme sine kartonger (tegninger) for billedteppene, og de krevde at tekstilkunst skulle ha samme kunstneriske status som maleri og skulptur.
Tekstilkunst er billedkunst
Etter Kunstneraksjonen i 1974-76 gikk målet i oppfyllelse. I 1987 ble Norske Tekstilkunstnere opprettet som en egen forening i Norske Billedkunstneres Fagorganisasjon. Tekstilkunstnerne fikk tilsagn på kravet om egen jury på Høstutstillingen. I 1988 kom Norske tekstilkunstnere på statsbudsjettet. De fikk eget kontor og kunne ansette daglig leder. Utover 1990-årene ble det vist mange flotte utstillinger av norsk billedvev i Norge og utlandet. Faget sto for vitalitet og nyskaping, noe som blant annet medførte at flere yngre utøvere solgte verk til det nyopprettede Museet for samtidskunst i Oslo.
Billedvev som utsmykning
Et område der veven hevder seg sterkt er innenfor offentlig utsmykning. Billedteppers stofflighet og varme inngår i en spennende dialog med moderne arkitektur. Tekstilene bidrar positivt til akustikken i det offentlige rom. De beriker arkitekturen og skaper varme og lunhet i strenge arkitektoniske rom der harde materialer som betong, sten og stål ofte dominerer.
Randi Nygaard Lium
|
TIPS OG LENKER
