TILBAKE
ÅPNINGSTALE/FOREDRAG TIL UTSTILLING MED ARAKNE I OPPDAL KULTURHUS VED OPPDAL KUNSTLAG 4. desember 2021
av Randi Nygaard Lium
Gratulerer med dagen og gratulerer med åpning av en flott og spennende utstilling, både til de fire kunstnerne Anne-Kirsti Espenes, Kamme Greiff, Mette Handberg, Randi Heitmann Hjorth og til Oppdal Kunstlag. Dette er en spennende begivenhet, et lyspunkt i mørketida.
Utstillinga skaper spenning og glede.
Vevkollegiet ARAKNE hadde sitt første møte i juni 2007, og ble dannet på bakgrunn av et sterkt ønske om å fremheve billedveven som kunstform. Navnet ARAKNE er lånt fra den greske mytologien der Arakne var en begavet veverske fra Lydia. Hun påsto at hun var flinkere til å veve billedtepper enn selveste gudinnen Athene, og det var farlig. Arakne utfordret her sin skjebne. Athene ville ha Arakne med i en konkurranse for å se hvem av de to som var flinkest til å veve. Arakne gråt og angret fordi hun hadde fornærmet gudinnen og ville ta sitt eget liv. Men hun bevarte livet - ikke som menneske, men som edderkopp. Vevkollegiet ARAKNE som åpner utstilling på Oppdal i dag, vever på strenger som går tilbake til mytologien og de første veverne.
NORSK BILLEDVEV
Billedveven i Norge har sine røtter i folkekunsten. Den dekorative kraften i de gamle billedteppene er forbundet med fine fargesammensetninger og fabulerende ornamentikk. På Oppdal har det vært vevd billedvev helt tilbake til 1600-tallet.
Å veve billedvev ble her i landet lenge sett på som et håndverk og ikke en selvstendig kunstart slik som det er i dag. Når det ble vevd et billedteppe, var det gjerne en maler som hadde tegnet forlegget. Slik var det helt frem til slutten av 1800-tallet. Men de to sterke tekstilkunstnerne Frida Hansen (1855-1931) og Hannah Ryggen(1894-1970) gjorde opprør mot dette med sin store produksjon av billedtepper der de selv hadde ansvaret for hele den kunstneriske prosessen fra idé til ferdig kunstverk. De to var viktige forbilder for yngre kunstnere som har kommet etter dem. Unge tekstilkunstnere som ble utdannet i 1960- og 1970-årene gjorde opprør mot den tradisjonelle tankegangen om en todeling mellom kunstner og håndverker. De ville utforme tegningene til sine egne arbeider, og de krevde at billedvev skulle ha samme status som maleri og skulptur
Historien og begivenhetene var nå på de unge kvinnelige kunstnernes side, bl.a. med Kunstneraksjonen i 1974, der tekstilkunstnerne deltok.
I 1977 ble organisasjonen Norske Tekstilkunstnere opprettet som en del av Norske Billedkunstneres Fagorganisasjon. Og med det hadde tekstil status som billedkunst.
ARAKNE
I dag er tekstilkunsten viktig og synlig på samtidskunst-scenen. Og her kommer også Vevkollegiet ARAKNE inn med de fire dyktige og selvstendige billedveverne Anne-Kirsti Espenes, Kamme Greiff, Mette Handberg og Randi Heitmann Hjorth som alle er bosatt i Trøndelag.
ARAKNE har hatt en aktiv utstillingsvirksomhet siden de startet sitt samarbeid i 2007, blant annet med utstilling i Halden, Norsk Skogmuseum på Elverum, Selbu og Ørlandet Kulturhus. De fire kunstnerne står for kvalitet, nyskaping og samfunnsmessig engasjement. De passer sammen og de utfyller hverandre. Fellesnevneren er forkjærlighet for billedveven og ønsket om at den skal være synlig og verdsatt på dagens kunstscene. At billedvevere skal få den anerkjennelsen og oppmerksomheten som de fortjener. Det er derfor en viktig utstilling som ARAKNE her viser i Oppdal Kunstlag i Kulturhuset. Det er spennende å være til stede her i dag og kunne bidra med å belyse historikken og uttrykksformen til disse fire kunstnerne. I løpet av disse årene har de utviklet et godt faglig felleskap og personlig vennskap.
LITT OM DE ENKELTE KUNSTNERNE.
ANNE-KIRSTI ESPENES fikk sin grunnleggende utdannelse i billedvev ved Edinburg College of Art i Skottland, og helt siden studietiden har hun hatt god kontakt med tekstilmiljøet i Storbritannia, blant annet ved et studieopphold ved West Dean College i England. Et kurs i Provence i Frankrike ga henne innblikk i fransk gobelin. Hennes ønske med billedveven er å fremheve og etterstrebe den unike kvaliteten billedvev har i seg uavhengig av andre kunstformer. Hun arbeider både innenfor det abstrakte og det firurative i billedveven.
Anne-Kirsti har ved siden av billedvev arbeidet som freelance designer for norske garnfabrikker der hun har utført mange unike strikkedesigns. Til de modellene som hun formgir utarbeider hun også strikkeoppskriften. Hun har skrevet og utgitt fire strikkebøker. Den nyeste boka har kommet ut i 2021, en bok med mange fine modeller.
KAMME GREIFF har bakgrunn fra norsk vevtradisjon, med røtter i folkekunsten og den trønderske Meråkerveven som hun fikk med seg fra oppveksten i Meråker. Etter fagutdannelse i tekstil fra Tyskland og Norge, har hun arbeidet med billedvev siden 1975. I sitt arbeid med billeedvev har hun latt seg inspirere av verdens mangfoldige kulturarv, samtidig som hun også har hatt et sterkt fokus på vern av korallrev, havet som ressurs og det å ta vare på vårt sårbare landskap. Hun er bosatt i Namsos der hun i mange år har vært en viktig kunstner i kunstnermiljøet. Hun har utført mange utsmykkinger.
METTE HANDBERG er født og oppvokst i Bergen og har sin kunstneriske utdannelse fra hjembyen, Bergens Kunsthåndverksskole. I 1968 flyttet hun til Trondheim der hun ble en del av kunstmiljøet i Trøndelag Bildende Kunstnere og etter hvert også Norske Kunsthåndverkere. Hennes kunstneriske arbeid har hovedsakelig bestått av billedvev, men i perioder har hun vært freelance strikkedesigner for bl.a. Dale of Norway og Selbu Husflid. Hun har utgitt tre strikkebøker. Fra 1977 og i en  del år framover jobbet hun med kirketekstiler til flere kirker i Trøndelag, blant annet til Strindheim Kirke og Nidarosdomen.
I billedveven benytter hun seg av forskjellige materialer
og visuelle virkninger. Her blant annet ved å sette inn små malte speil i teppene. I det siste har hun jobbet mye med plast der hun gjennom mange fine arbeider markerer en sterk avstandstaken fra all den plasten som forurenser miljøet og som blant annet havner i havet.
RANDI HEITMANN HJORTH har arbeidet med tekstil siden hun var ferdig med utdannelsen ved Bergen Kunsthåndverksskole i 1972. Den kunstneriske virksomheten er i hovedsak knyttet til billedvev. Hun har utført en rekke større og mindre utsmykkingsoppdrag til offentlige bygg. I de senere år har hunogså, på bestilling, utført en del tekstile arbeider til forskjellig kirker, både liturgiske klær som messehagler og bispekåpe, og større og mindre dekorative tekstiler for vegg og prekestol. Hennes formspråk innenfor billedkunstfeltet er abstrakt og symbolsk, ofte med gjenkjennbare figurative elementer.
Hun er opptatt av det som skjer i samtiden og liker å sette søkelys på saker som hun synes fortjener å bli løftet fram. Hun liker å kommentere aktuelle hendelser og tilstander og vil gjerne fortelle noe i hvert arbeid. Selv om formspråket er abstrakt, ligger det alltid en historie bak. For å forsterke uttrykket i sine arbeid, har hun i tillegg til billedvev tatt i bruk andre teknikker som stofftrykk/etsning og broderi. Dette gjelder spesielt de liturgiske klærne.
LITT OM TEKSTILKUNSTENS OPPBLOMSTRING I TRØNDELAG I PERIODEN 1600-1800.
Det har vært en stor aktivitet i tekstilkunsten i Trøndelag på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Kompetansen har vært høy både innenfor teknikker som billedvev, dobbeltvev, flossveving og broderi. Arbeidene som er blitt bevart fram til vår tid vitner om overbevisende håndverksmessig kunnen og høy kvalitetssans. Utøverne som i hovedsak har vært kvinner, har tilvirket tekstilene hjemme. Hvor fant de overskudd til dette krevende arbeidet?
Kvaliteten og mangfoldet i tekstilkunsten kan ses i lys av en generell økonomisk vekst i Trøndelag. 1700-tallet var gullalderen for økonomi og handel i Trondheim og Kobberverket på Røros ble drevet med stort overskudd.
Tekstiler var etterspurt og ble solgt på markeder på Røros, Oppdal, Levanger og Trondheim og av omreisende handelsmenn. Kunnskap om tekstilt håndverk spredte seg fra by til bygd og over landegrensene.
OPPDAL SOM GEOGRAFISK KNUTEPUNKT
I alle år har handel og reiser til markeder skapt kontakt og videreformidlet kulturelle impulser. De som reiser kunne være pilegrimmer, hærstyrker eller handelsfolk. I dette handelssystemet hadde oppdalingene en sentral posisjon i varebyttet mellom innlandet sør for Dovrefjell og videre nord mot Trondheim. Ser en på kartet som viser Oppdal som knutepunkt, kan en se ferdselsveiene opp Gudbrandsdalen over Dovre mot Oppdal. Veien sørfra møter ferdselsåren fra veskysten som stiger bratt opp gjennom Sunndalen og veien nordfra gjennom Gauldalen fra regionens største by - Trondheim.
Kulturelle impulser har derfor kommet til Oppdal fra flere steder og Oppdal har befestet sin posisjon som kulturelt knutepunkt.
Oppdal var et sted med en rik folkekunst - både billedvev, broderi, treskjæring og rosemaling. Fra 1600-tallet fikk veverne i bygda impulser fra billedveven fra Gudbrandsdalen - fra bygder som Vågå, Sjåk, Lom, Bøverdalen og Dovre. Det eldste arbeidet i billedvev som er nevnt i skifteprotokoller for Oppdal er i et skifte fra Ørstad i 1689. Bruk av skifteprotokoll begynner nettopp det året. Oppdal er det stedet som har flest registrerte arbeider i billedvev i Trøndelag. Nordiska Museet i Stockholm har ca 40 billedvevninger herfra. Likeledes har Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim og Oppdal Bygdemuseum viktige billedvevninger.
BILLEDVEV I SKIFTEPROTOKOLLER
I skifteprotokoller fra Oppdal fra 1689 til 1970 er det funnet 212 billedvevninger. Mange av disse er langputer med billedvev på forsiden og skinn på baksiden. Videre er det 77 benke-dyner og 36 billedtepper. 16 av billedteppene er festet til fell. Skiftene viser at det ble vevd billedvev i alle deler av bygda. Lista over eiere av åklær i billedvevteknikk med årstall for skiftet, kan gi et inntrykk av aktiviteten: Ole Bjørnsen Barstad 1695, Guru Ingebrigtsdatter Mjøen 1741, Inger Eriksdatter Ekran 1742, Rasmus Eriksen Dørum 1943, m.fl. - i alt 31 navn. Åsta Setrom fra Oppdal har gått gjennom skifteprotokollene og skrevet om dette.
AVSLUTTENDE KOMMENTAR
Billedveving har som vi ser sterke tradisjoner i Oppdal og har vært utbredt og mye brukt i bygda på 166- og 1700-tallet.
Når Anne-Kirsti Espenes, Kamme Greiff, Mette Handberg og Randi Heitmann Hjorth i dag åpner denne fine og spennende utstillingen med billedvev i Kulturhuset i regi av Oppdal Kunstlag, er det en gruppe utøvere som har et solid forfeste på samtidskunst-scenen. Teknikkene som disse fire kunstnerne bruker, har forfeste i lange tradisjoner. Det er spennende og inspirerende.
Her er det mange tråder å ta tak i - og tanker å spinne på.
Randi Nygaard Lium
Tekstilkunstner og kunsthistoriker
Tidl. direktør ved Trondheim Kunstmuseum
|
TIPS OG LENKER
